Nettmøte
Fredag 30. april fra kl 14.30-15.30 satt rektorene fra Høgskolene i Østfold, Høgskolen Vestfold og Høgskolen i Buskerud og svarte på dine spørsmål.
Spørsmål og svar fra nettmøte 30. april:
Innsendt av: Pierre Lederlin, Høgskolen i Østfold
Det som forundre meg er at økonomi ved en fusjon er ikke tema eller tåkelagt emne. Ved forrige fusjon (da vi ble HiØ), ble vi fattige pga. kostnader knyttet til større administrasjon + ny/dyrere bygg. Resultat er at vi ikke har penger til faglige reiser (deltakelse i konferanser, ol.), til bibliotek (store innskrenkninger i antall abonnement, osv). Mao. et mindre robust fagmiljø og mindre forskning. Ved en ny fusjon skal vi bli enda fattigere: større admin. og ny bygg for den nye felles admin. + mer reiseutgifter. Hva skal effektiviseres bort ?
Det som forundre meg er at økonomi ved en fusjon er ikke tema eller tåkelagt emne. Ved forrige fusjon (da vi ble HiØ), ble vi fattige pga. kostnader knyttet til større administrasjon + ny/dyrere bygg. Resultat er at vi ikke har penger til faglige reiser (deltakelse i konferanser, ol.), til bibliotek (store innskrenkninger i antall abonnement, osv). Mao. et mindre robust fagmiljø og mindre forskning. Ved en ny fusjon skal vi bli enda fattigere: større admin. og ny bygg for den nye felles admin. + mer reiseutgifter. Hva skal effektiviseres bort ?
Hei!
Ditt spørsmål er belyst i utredningen. Vi mener at en fusjon ikke nødvendigvis vil føre til en effektivisering, men at den vil styrke vår konkurranseevne. En fusjon vil naturligvis koste penger, men vi mener det vil være en viktig, langsiktig strategisk investering.
Høgskolenes investering i nye bygg medfører naturligvis en kostnaad, men vi mener dette er en innsats som vi vil få tilbake. Nye bygg og tidsriktig infrastruktur vil være attraktivt for studenter og ansatte. En større institusjon vil også ha mye større trykk mot myndighetene når det gjelder å tale sin sak i forhold til studieplasser, husleie og infrastruktur.
Hilsen fra Kristin, Elin og Petter - Rektorer
Ditt spørsmål er belyst i utredningen. Vi mener at en fusjon ikke nødvendigvis vil føre til en effektivisering, men at den vil styrke vår konkurranseevne. En fusjon vil naturligvis koste penger, men vi mener det vil være en viktig, langsiktig strategisk investering.
Høgskolenes investering i nye bygg medfører naturligvis en kostnaad, men vi mener dette er en innsats som vi vil få tilbake. Nye bygg og tidsriktig infrastruktur vil være attraktivt for studenter og ansatte. En større institusjon vil også ha mye større trykk mot myndighetene når det gjelder å tale sin sak i forhold til studieplasser, husleie og infrastruktur.
Hilsen fra Kristin, Elin og Petter - Rektorer
Innsendt av: Lars Vemund, Høgskolen i Østfold
Det slår meg i argumentasjonen som føres at de positive effektene ved en fusjon stort sett er gjetninger/forhåpninger mens de negative effektene er langt mer sikre. La meg gå inn på de fremhevede positive effekter først:
1. Sikre høyere faglig kvalitet Nå ser at man mister opp til 25% av fagstaben de neste 5 år pga pensjon. Mange av disse vil selvfølgelig være de førstekompetente som er kommet lengst i ett akdemisk løp. Hvilke fordeler ser man da av en fusjon for å kunne rekruttere topp kompetente fagpersoner? Rammebetingelsene vil kunne veie for og imot (Usikkert arbeidssted, ingen automatisk økte bevilgninger til forskning, større miljø innenfor ett institutt...).
2. Utvikle større og mer robuste fagmiljøer De uttalte forutsetninger(Aasland m flere) om grunnutdanninger alle steder vil vel nettopp motvirke større og mer robuste fagmiljøer? Innenfor smale mastergradsutdanninger kan jeg være tilbøyelig til å være enig.
3. Bedre søkning til studietilbudene Dette er i beste fall ett selvoppfyllende profeti med tanke på de økte ungdomskullene. Men ser man på historien til de som er blitt universiteter tegnes det ett mer nyansert bilde: Utvikling registrerte fra 2004 til 2009 (% økning) Agder 2,15 % Ås 18,39 % Stavanger 4,90 % Tromsø -8,04 % HIØ -15 % Hele landet -0,97 % (ref: DBH, tallene: http://tinyurl.com/32lxz3h, grafisk: http://tinyurl.com/33ckw9h I tillegg kommer faktorer som studietilbøyelighet, flere drop-outs i vdg skoler, usikker finansiering til flere studenter, fagtrender, akademisering versus profesjonsutdanning... Med andre ord: Hvilke faktorer som spiller inn på studentsøkingen er vanskelig å vite og om fusjon (til universitet?) vil være avgjørende kan være vanskelig å spå.
4. Bedre tilgang til forskningsmidler En gjetning som man nok heller ikke har dekning for. I prosentvis økning i foUutgifter i perioden 2003-2007 henger universitene langt etter de statlige høgskolene, men utgangspunktet er jo så forskjellig at det er vanskelig å sammenligne (ref: Forskningsrådets indikatorrapport (Tabell A.7.15)). I tillegg ser man jo at det er fullt mulig for sterke faglige samarbeid på tvers av institusjoner å få tilgang på midler. Derfor mener jeg at faglige initativ uavhengig av institusjon være vel så fruktbart som ett styrt samarbeid inn i en fusjon.
5. Effektiv og mer profesjonell administrasjon Med tanke på tidligere uttalelser i forrige nettmøte (\"...Når det gjelder spørsmålene om å beholde jobbene der man er i dag, er vårt svar ja.\") vil en mer effektiv og profesjonell administrasjon måtte bety omfordeling av arbeidsoppgaver mellom fellesadministrasjonen for å profesjonalisere. Men historisk sett ser man vel at en dimensjonering av administrasjonen henger mere sammen med økte rapporterings- og servicekrav enn hvor mange den skal betjene? I tillegg får man ett koordineringsbehov for en fusjonert organisasjon som vil ha en langvarig kostnad. De negative effektene er som nevnt mer sikre: En fusjon vil koste penger. En fusjon vil koste tid. OFA-samarbeidet alene har begynt å tære på enkelte seksjoner. Dette vil gi (på kort sikt?) økt arbeidsbelastning. Det vil måtte gå utover enten forskning, undervisning eller service. (selv med noe frikjøp gir ikke det automatisk nye folk som kan ta arbeidsoppgavene som ligger der). (En satsing mot universitet vil gi økt spissing og midler forskyves til mastergrader/doktograder fra grunnutdanningen. Eller har dere andre kilder?) Egentlig ender alt dette opp i følgende spørsmål: Hvilke garanterte gevinster mener dere det er å hente som kan forsvare de negative effektene og som man ikke kan få gjennom ett videre samarbeid innenfor OFA?
Det slår meg i argumentasjonen som føres at de positive effektene ved en fusjon stort sett er gjetninger/forhåpninger mens de negative effektene er langt mer sikre. La meg gå inn på de fremhevede positive effekter først:
1. Sikre høyere faglig kvalitet Nå ser at man mister opp til 25% av fagstaben de neste 5 år pga pensjon. Mange av disse vil selvfølgelig være de førstekompetente som er kommet lengst i ett akdemisk løp. Hvilke fordeler ser man da av en fusjon for å kunne rekruttere topp kompetente fagpersoner? Rammebetingelsene vil kunne veie for og imot (Usikkert arbeidssted, ingen automatisk økte bevilgninger til forskning, større miljø innenfor ett institutt...).
2. Utvikle større og mer robuste fagmiljøer De uttalte forutsetninger(Aasland m flere) om grunnutdanninger alle steder vil vel nettopp motvirke større og mer robuste fagmiljøer? Innenfor smale mastergradsutdanninger kan jeg være tilbøyelig til å være enig.
3. Bedre søkning til studietilbudene Dette er i beste fall ett selvoppfyllende profeti med tanke på de økte ungdomskullene. Men ser man på historien til de som er blitt universiteter tegnes det ett mer nyansert bilde: Utvikling registrerte fra 2004 til 2009 (% økning) Agder 2,15 % Ås 18,39 % Stavanger 4,90 % Tromsø -8,04 % HIØ -15 % Hele landet -0,97 % (ref: DBH, tallene: http://tinyurl.com/32lxz3h, grafisk: http://tinyurl.com/33ckw9h I tillegg kommer faktorer som studietilbøyelighet, flere drop-outs i vdg skoler, usikker finansiering til flere studenter, fagtrender, akademisering versus profesjonsutdanning... Med andre ord: Hvilke faktorer som spiller inn på studentsøkingen er vanskelig å vite og om fusjon (til universitet?) vil være avgjørende kan være vanskelig å spå.
4. Bedre tilgang til forskningsmidler En gjetning som man nok heller ikke har dekning for. I prosentvis økning i foUutgifter i perioden 2003-2007 henger universitene langt etter de statlige høgskolene, men utgangspunktet er jo så forskjellig at det er vanskelig å sammenligne (ref: Forskningsrådets indikatorrapport (Tabell A.7.15)). I tillegg ser man jo at det er fullt mulig for sterke faglige samarbeid på tvers av institusjoner å få tilgang på midler. Derfor mener jeg at faglige initativ uavhengig av institusjon være vel så fruktbart som ett styrt samarbeid inn i en fusjon.
5. Effektiv og mer profesjonell administrasjon Med tanke på tidligere uttalelser i forrige nettmøte (\"...Når det gjelder spørsmålene om å beholde jobbene der man er i dag, er vårt svar ja.\") vil en mer effektiv og profesjonell administrasjon måtte bety omfordeling av arbeidsoppgaver mellom fellesadministrasjonen for å profesjonalisere. Men historisk sett ser man vel at en dimensjonering av administrasjonen henger mere sammen med økte rapporterings- og servicekrav enn hvor mange den skal betjene? I tillegg får man ett koordineringsbehov for en fusjonert organisasjon som vil ha en langvarig kostnad. De negative effektene er som nevnt mer sikre: En fusjon vil koste penger. En fusjon vil koste tid. OFA-samarbeidet alene har begynt å tære på enkelte seksjoner. Dette vil gi (på kort sikt?) økt arbeidsbelastning. Det vil måtte gå utover enten forskning, undervisning eller service. (selv med noe frikjøp gir ikke det automatisk nye folk som kan ta arbeidsoppgavene som ligger der). (En satsing mot universitet vil gi økt spissing og midler forskyves til mastergrader/doktograder fra grunnutdanningen. Eller har dere andre kilder?) Egentlig ender alt dette opp i følgende spørsmål: Hvilke garanterte gevinster mener dere det er å hente som kan forsvare de negative effektene og som man ikke kan få gjennom ett videre samarbeid innenfor OFA?
Hei!
Vi kan ikke forholde oss til alle dine delspørsmål, men velger å ta utgangspunkt i ditt oppsummere og avsluttende spørsmål: Strategiske beslutninger gir ingen garantier, - og dette gjelder enten man er for eller mot fusjon (begge deler er forsåvidt strategiske beslutninger, men med ulikt utfall). Men alternativet ved å unnlate å ta en slik god strategisk beslutning som vi mener fusjon er, vil kunne være at dagens høgskoler ikke vil klare å svare på omgivelsenes forventninger, og at vi fort vil kunne bli små høgskoler som ikke kan hevde seg på verken nasjonale eller internasjonale konkurransearenaer.
Større institusjoner gir en større robusthet når rekruttering svikter og i nedgangstider både for studiene og for konkurransen om forskningsmidlene. Man får en større totaløkonomi, og blir mer robust i forhold til f.eks. oppdrag. Det samme gjelder også kompetanse. Et lite fagmiljø er svært sårbart om bare én professor sier opp og flytter; det er imidlertid dokumentert at større fagmiljøer vil ha mer å spille på.
Hilsen fra Kristin, Elin og Petter - Rektorer
Vi kan ikke forholde oss til alle dine delspørsmål, men velger å ta utgangspunkt i ditt oppsummere og avsluttende spørsmål: Strategiske beslutninger gir ingen garantier, - og dette gjelder enten man er for eller mot fusjon (begge deler er forsåvidt strategiske beslutninger, men med ulikt utfall). Men alternativet ved å unnlate å ta en slik god strategisk beslutning som vi mener fusjon er, vil kunne være at dagens høgskoler ikke vil klare å svare på omgivelsenes forventninger, og at vi fort vil kunne bli små høgskoler som ikke kan hevde seg på verken nasjonale eller internasjonale konkurransearenaer.
Større institusjoner gir en større robusthet når rekruttering svikter og i nedgangstider både for studiene og for konkurransen om forskningsmidlene. Man får en større totaløkonomi, og blir mer robust i forhold til f.eks. oppdrag. Det samme gjelder også kompetanse. Et lite fagmiljø er svært sårbart om bare én professor sier opp og flytter; det er imidlertid dokumentert at større fagmiljøer vil ha mer å spille på.
Hilsen fra Kristin, Elin og Petter - Rektorer
Innsendt av: Erik Grønvold
I nettmøtet i mars er det et par (anonyme ansatte)som spør om "det egentlig er noe poeng at vi som ansatte ytrer våre meninger om dette temaet? Vil vi bli hørt?" Jeg legger merke til at dere unnlater å svare på spørsmålet om de ansatte vil bli hørt. I HiO og HiAk fikk de ansatte i utgangspunktet lovnad om å bli hørt, en lovnad som rektorene raskt gikk bort fra (merkelig nok har de fortsatt ikke ryddet opp i dette). Derimot er dere svært oppmuntrende i retning av at de ansatte skal involvere seg og delta i debatten. Antakelig henger dette sammen med at dere vet at all erfaring (og forskning) tilsier at en vellykka fusjon krever involvering fra de ansatte. Nå er det også sånn at krenkinga kan bli langt sterkere å erfare etter involvert deltakelse enn det å få vite rett ut at man ikke blir hørt på en del områder. Jeg vil på det sterkeste fraråde at dere feier dette ubehaget under teppet. Fortell heller om hvilke begrensede områder dere genuint ønsker bidrag fra de ansatte på. Ellers vil jeg berømme Oslofjordalliansens grunnlagsdokumenter. De gir en langt mer nøktern og flersidig framstilling av de problemer og utfordringer som knytter seg til en fusjonsprosess enn de vi er blitt presentert på HiO. Om de er gode NOK, er det opp til de ansatte å mene noe om.
I nettmøtet i mars er det et par (anonyme ansatte)som spør om "det egentlig er noe poeng at vi som ansatte ytrer våre meninger om dette temaet? Vil vi bli hørt?" Jeg legger merke til at dere unnlater å svare på spørsmålet om de ansatte vil bli hørt. I HiO og HiAk fikk de ansatte i utgangspunktet lovnad om å bli hørt, en lovnad som rektorene raskt gikk bort fra (merkelig nok har de fortsatt ikke ryddet opp i dette). Derimot er dere svært oppmuntrende i retning av at de ansatte skal involvere seg og delta i debatten. Antakelig henger dette sammen med at dere vet at all erfaring (og forskning) tilsier at en vellykka fusjon krever involvering fra de ansatte. Nå er det også sånn at krenkinga kan bli langt sterkere å erfare etter involvert deltakelse enn det å få vite rett ut at man ikke blir hørt på en del områder. Jeg vil på det sterkeste fraråde at dere feier dette ubehaget under teppet. Fortell heller om hvilke begrensede områder dere genuint ønsker bidrag fra de ansatte på. Ellers vil jeg berømme Oslofjordalliansens grunnlagsdokumenter. De gir en langt mer nøktern og flersidig framstilling av de problemer og utfordringer som knytter seg til en fusjonsprosess enn de vi er blitt presentert på HiO. Om de er gode NOK, er det opp til de ansatte å mene noe om.
Hei!
Tusen takk for skryt av våre grunnlagsdokumenter og for interesse for vår prosess!
Vi har en bred høringsrunde, både internt og eksternt, og vi vil selvsagt lytte til organisasjonene og til ansatte- og studentrepresentantene også i styret. Vi er opptatt av at beslutningene er godt forankret, - samtidig forventer vi at våre ansatte er opptatte av hvilke realistiske alternativer vi står overfor for å møte videre utfordringer og våre eieres utdanningspolitiske signaler. Vi er, naturlig nok, fordi vi utdanner kandidater til samfunnet rundt oss, også svært opptatte av hva våre eksterne høringsinstanser uttaler.
Hilsen fra Kristin, Elin og Petter - Rektorer
Tusen takk for skryt av våre grunnlagsdokumenter og for interesse for vår prosess!
Vi har en bred høringsrunde, både internt og eksternt, og vi vil selvsagt lytte til organisasjonene og til ansatte- og studentrepresentantene også i styret. Vi er opptatt av at beslutningene er godt forankret, - samtidig forventer vi at våre ansatte er opptatte av hvilke realistiske alternativer vi står overfor for å møte videre utfordringer og våre eieres utdanningspolitiske signaler. Vi er, naturlig nok, fordi vi utdanner kandidater til samfunnet rundt oss, også svært opptatte av hva våre eksterne høringsinstanser uttaler.
Hilsen fra Kristin, Elin og Petter - Rektorer
Innsendt av: Anonym
Det blir snakket om ulemper ved å bruke nettverksmodellen som samarbeidsmodell for de tre institusjoner. En fusjon er eneste mulighet? Hvilke konkrete erfaringer har vi fra f.eks. pilotene på at en nettverksmodell ikke fungerer godt? Hvilke forskjeller er det på henholdsvis en nettverksmodell kontra en fusjon?
Det blir snakket om ulemper ved å bruke nettverksmodellen som samarbeidsmodell for de tre institusjoner. En fusjon er eneste mulighet? Hvilke konkrete erfaringer har vi fra f.eks. pilotene på at en nettverksmodell ikke fungerer godt? Hvilke forskjeller er det på henholdsvis en nettverksmodell kontra en fusjon?
Hei!
Institusjoner som i dag er inne i fusjonsprosesser eller allerede har fusjonerer, baserer sin beslutning på at det å jobbe i et nettverk ikke gir tilstrekkelig robusthet, langsiktighet og forutsigbarhet. Vi har et lovverk som gjør at nettverksmodellen ikke setter oss i stand til å sette de felles studietiltakene som vi ønsker ut i livet.
Nettverksmodellen viser seg dessuten avhengige av personer som er engasjert, og er svært sårbare for endringer. Nettverkssmodellen er også ressurskrevende, ikke bare når det gjelder personlig engasjement, men også økonomisk. Nettverksmodellen er dermed ikke nødvendigvis rimeligere, og gir heller ikke de resultater som er nødvendig for videre faglig og forskningsmessig vekst.
Hilsen fra Kristin, Elin og Petter - Rektorer
Institusjoner som i dag er inne i fusjonsprosesser eller allerede har fusjonerer, baserer sin beslutning på at det å jobbe i et nettverk ikke gir tilstrekkelig robusthet, langsiktighet og forutsigbarhet. Vi har et lovverk som gjør at nettverksmodellen ikke setter oss i stand til å sette de felles studietiltakene som vi ønsker ut i livet.
Nettverksmodellen viser seg dessuten avhengige av personer som er engasjert, og er svært sårbare for endringer. Nettverkssmodellen er også ressurskrevende, ikke bare når det gjelder personlig engasjement, men også økonomisk. Nettverksmodellen er dermed ikke nødvendigvis rimeligere, og gir heller ikke de resultater som er nødvendig for videre faglig og forskningsmessig vekst.
Hilsen fra Kristin, Elin og Petter - Rektorer
Innsendt av: Kari Buer, Høgskolen i Østfold
I Aftenposten den 21. april 2010 er det en artikkel med overskriften "Uenige om universitetsløp". Terje Mørland, direktør for Nokut, sier at han ikke vet om noen planlagte sammenslåinger som ikke har ønsket om å bli universitet liggende i bunn. Han sier også at det er en forutsetning at det finnes finansiering til alle for skal det bli flere universiteter må det også komme mer penger inn i sektoren. Statsråd Tora Aasland sier i samme artikkel at det ikke følger ekstra midler med en endret status. Leder av KUF-komiteen, Marianne Aasen, mener at vi nærmer oss en grense for hvor mange universiteter Norge bør ha. Det sies også i artikkelen at det nå bør tas en prinsippdiskusjon om hvor mange universiteter vi skal ha og hvilke konsekvenser dette vil få for høgskolene. Hva mener rektorene om dette? Ser man for seg at det er private aktører som skal finansiere universitetsplanene? Kan det garanteres at dette arbeidet ikke vil stjele ressurser fra utvikling av de grunnutdanninger vi har i dag, og som er viktige for regionen?
I Aftenposten den 21. april 2010 er det en artikkel med overskriften "Uenige om universitetsløp". Terje Mørland, direktør for Nokut, sier at han ikke vet om noen planlagte sammenslåinger som ikke har ønsket om å bli universitet liggende i bunn. Han sier også at det er en forutsetning at det finnes finansiering til alle for skal det bli flere universiteter må det også komme mer penger inn i sektoren. Statsråd Tora Aasland sier i samme artikkel at det ikke følger ekstra midler med en endret status. Leder av KUF-komiteen, Marianne Aasen, mener at vi nærmer oss en grense for hvor mange universiteter Norge bør ha. Det sies også i artikkelen at det nå bør tas en prinsippdiskusjon om hvor mange universiteter vi skal ha og hvilke konsekvenser dette vil få for høgskolene. Hva mener rektorene om dette? Ser man for seg at det er private aktører som skal finansiere universitetsplanene? Kan det garanteres at dette arbeidet ikke vil stjele ressurser fra utvikling av de grunnutdanninger vi har i dag, og som er viktige for regionen?
Hei!
Vi mener at det i Norge er et unaturlig skille mellom universiteter og høgskoler. Vi har en felles lov, som slår fast at all undervisning i høyere utdanning skal være forskningsbasert. Utviklingen av master og profesjonsrettede phd i høgskolene er et svar på arbeidslivets og profesjonenes behov. Innfrielsen av kriteriene for å bli universitet er på denne bakgrunn ikke et mål i seg selv, men å ivareta det som er institusjonenes primæroppgaver.
Det er en eksplosjon i antall søkere til denne type masterutdanninger, noe som dokumenterer dette behovet. Advisory Board for teknologipiloten påpeker at industrien er helt avhengig av kandidater både med master- og phdkompetanse. Vi mener at en slik faglig utvikling også vil styrke BA-programmene. Sett på denne måten blir utviklingen mot et universitet mer resultat av en nødvendig fagutvikling enn et mål.
Det er riktig at en utvikling mot et universitet i utgangspunktet ikke styrker basisbevilgningen, men vi mener det styrker vår posisjon på de ulike konkurransearenaene hvor stadig mer av ressursene av høyere utdanning legges, f.eks. Forskningsrådet, EU, næringsliv, regionale forskningsfond og rekruttering av ansatte med høy kompetanse og studenter.
Hilsen fra Kristin, Elin og Petter - Rektorer
Vi mener at det i Norge er et unaturlig skille mellom universiteter og høgskoler. Vi har en felles lov, som slår fast at all undervisning i høyere utdanning skal være forskningsbasert. Utviklingen av master og profesjonsrettede phd i høgskolene er et svar på arbeidslivets og profesjonenes behov. Innfrielsen av kriteriene for å bli universitet er på denne bakgrunn ikke et mål i seg selv, men å ivareta det som er institusjonenes primæroppgaver.
Det er en eksplosjon i antall søkere til denne type masterutdanninger, noe som dokumenterer dette behovet. Advisory Board for teknologipiloten påpeker at industrien er helt avhengig av kandidater både med master- og phdkompetanse. Vi mener at en slik faglig utvikling også vil styrke BA-programmene. Sett på denne måten blir utviklingen mot et universitet mer resultat av en nødvendig fagutvikling enn et mål.
Det er riktig at en utvikling mot et universitet i utgangspunktet ikke styrker basisbevilgningen, men vi mener det styrker vår posisjon på de ulike konkurransearenaene hvor stadig mer av ressursene av høyere utdanning legges, f.eks. Forskningsrådet, EU, næringsliv, regionale forskningsfond og rekruttering av ansatte med høy kompetanse og studenter.
Hilsen fra Kristin, Elin og Petter - Rektorer
Innsendt av: Anonym ansatt, Høgskolen i Østfold
Vi skjønner at vi må i fusjon ut fra de signalene som vi leser om i mediene. Departementet er ganske klare. Men hvorfor er Vestfold og Buskerud eneste mulighet for HIØ? Jeg blir litt forvirret i forhold til at enkelte ved HIØ sier at vi i stedet bare kan fusjonere med UMB. Så svarer man generelt at UMB ikke vil fusjonere med HIØ, HIBU og HVE siden de nå fusjonerer med Veterinærhøgskolen. Men er det ikke realistisk at UMB kanskje vil fusjonere med HIØ alene om Styret ved HIØ sier at de ikke vil fusjonere med HIBU og HVE? Dvs at man ikke tenker alle fire som en fusjonert enhet, mend at HIBU og HVE fusjonerer (evt med HIT) og at UMB vil samarbeide og evt senere fusjonere med HIØ f.eks. litt etter at man er ferdig med fusjonsprosessen for UMB og veterinærhøgskolen? Da får vi jo to store enheter på hver siden av fjorden.
Vi skjønner at vi må i fusjon ut fra de signalene som vi leser om i mediene. Departementet er ganske klare. Men hvorfor er Vestfold og Buskerud eneste mulighet for HIØ? Jeg blir litt forvirret i forhold til at enkelte ved HIØ sier at vi i stedet bare kan fusjonere med UMB. Så svarer man generelt at UMB ikke vil fusjonere med HIØ, HIBU og HVE siden de nå fusjonerer med Veterinærhøgskolen. Men er det ikke realistisk at UMB kanskje vil fusjonere med HIØ alene om Styret ved HIØ sier at de ikke vil fusjonere med HIBU og HVE? Dvs at man ikke tenker alle fire som en fusjonert enhet, mend at HIBU og HVE fusjonerer (evt med HIT) og at UMB vil samarbeide og evt senere fusjonere med HIØ f.eks. litt etter at man er ferdig med fusjonsprosessen for UMB og veterinærhøgskolen? Da får vi jo to store enheter på hver siden av fjorden.
Hei!
Helt siden 2005 har HiØ og UMB hatt et godt samarbeid; fra årsskiftet 2007/2008 har HiVe og HiBu vært inkludert i dette, og den opprinnelige avtalen mellom HiØ og UMB er nå en del av Oslofjordalliansens avtale om samarbeid.
Da styrene ved de tre høgskolene vedtok å sette i gang en utredning om framtidig samarbeid, ev. fusjon, ble UMB invitert med i denne utredningen. Det var et sterkt ønske fra høgskolene om at UMB skulle være en fjerde part ikke bare i Oslofjordalliansen, men også i utredningen - og gjerne som en fusjonspartner, dersom fusjon skulle bli resultatet av prosessen. Og det har vært mange samtaler på ledelsesnivå mellom institusjonene både om fusjon og om virksomhetsoverdragelse. Høgskolene har vært tydelige på at vi ønsket UMB med på laget. UMB har på sin side hele veien vært like tydelige på at de gjerne deltar i faglig samarbeid (der det er interessant for dem), slik som vi har i dag, men at det ikke er aktuelt for dem å fusjonere. Det var også grunnen til at de valgte å stå utenfor utredningsarbeidet og kun deltok med en observatør i styringsgruppa. Enkelte fagmiljøer på UMB ikke interessert i faglig samarbeid med høgskolene, dette gjelder f.eks. økonomimiljøet som har sagt tydelig fra at de ikke ønsker å delta i en OFA-pilot.
UMBs ståsted har vært klinkende klart hele veien: de har ikke til hensikt å fusjonere verken med de andre institusjonene i Oslofjordalliansen eller med HiØ alene. De er i ferd med å fusjonere med Norges veterinærhøgskole, - og det er en høyt prioritert oppgave at den fusjonen skal bli vellykket og at de dermed skal styrke sin posisjon som et spesialisert universitet.
Rektor ved Høgskolen i Østfold mener på denne bakgrunnen at alternativet til en fusjon med HiBu og HiVe er å stå alene.
Hilsen fra Kristin, Elin og Petter - Rektorer
Helt siden 2005 har HiØ og UMB hatt et godt samarbeid; fra årsskiftet 2007/2008 har HiVe og HiBu vært inkludert i dette, og den opprinnelige avtalen mellom HiØ og UMB er nå en del av Oslofjordalliansens avtale om samarbeid.
Da styrene ved de tre høgskolene vedtok å sette i gang en utredning om framtidig samarbeid, ev. fusjon, ble UMB invitert med i denne utredningen. Det var et sterkt ønske fra høgskolene om at UMB skulle være en fjerde part ikke bare i Oslofjordalliansen, men også i utredningen - og gjerne som en fusjonspartner, dersom fusjon skulle bli resultatet av prosessen. Og det har vært mange samtaler på ledelsesnivå mellom institusjonene både om fusjon og om virksomhetsoverdragelse. Høgskolene har vært tydelige på at vi ønsket UMB med på laget. UMB har på sin side hele veien vært like tydelige på at de gjerne deltar i faglig samarbeid (der det er interessant for dem), slik som vi har i dag, men at det ikke er aktuelt for dem å fusjonere. Det var også grunnen til at de valgte å stå utenfor utredningsarbeidet og kun deltok med en observatør i styringsgruppa. Enkelte fagmiljøer på UMB ikke interessert i faglig samarbeid med høgskolene, dette gjelder f.eks. økonomimiljøet som har sagt tydelig fra at de ikke ønsker å delta i en OFA-pilot.
UMBs ståsted har vært klinkende klart hele veien: de har ikke til hensikt å fusjonere verken med de andre institusjonene i Oslofjordalliansen eller med HiØ alene. De er i ferd med å fusjonere med Norges veterinærhøgskole, - og det er en høyt prioritert oppgave at den fusjonen skal bli vellykket og at de dermed skal styrke sin posisjon som et spesialisert universitet.
Rektor ved Høgskolen i Østfold mener på denne bakgrunnen at alternativet til en fusjon med HiBu og HiVe er å stå alene.
Hilsen fra Kristin, Elin og Petter - Rektorer
Innsendt av: Gro Telhaug, Høgskolen i Østfold
Departementet bestemte i sin tid at Fellesadministrasjonen skulle være lokalisert i Halden. Pr i dag har HiØ en rektor, en høgskoledirektør, en studiedirektør og en personaldirektør som bor i Fredrikstad. Vil Fredrikstad, pga nærhet til den andre siden av fjorden, bli det nye tilholdsstedet for Fellesadministrasjonen? Regner med at andre Halden-boere i Fellesadministrasjonen har tenkt samme tanke som meg. På frokostmøtet i går ble det tatt opp avstander studiestedene i mellom (Fredrikstad - Hønefoss) og hvordan dette vil bli løst i forbindelse med møter for saksbehandlere/saksutreder m.fl. dersom fusjon. Personaldirektøren mente at utredningsarbeidet i forkant av høgskoleutredningen hadde gått smertefritt. Da blir mitt spørsmål: Hvor mange i prosjektgruppen er småbarnsforeldre? Hvor mange av disse har to biler i husholdningen eller ble det benyttet offentlig transport? Offentlig transport fra Halden til Hønefoss kan gi utfordringer for flere enn småbarnsforeldre kanskje? Hva med miljøhensynet? Vi fikk i går ikke svar på hvordan man kan løse det rent teknisk mht møtevirksomhet. Kanskje et bedre svar nå? mvh Gro - studieseksjonen, HiØ
Departementet bestemte i sin tid at Fellesadministrasjonen skulle være lokalisert i Halden. Pr i dag har HiØ en rektor, en høgskoledirektør, en studiedirektør og en personaldirektør som bor i Fredrikstad. Vil Fredrikstad, pga nærhet til den andre siden av fjorden, bli det nye tilholdsstedet for Fellesadministrasjonen? Regner med at andre Halden-boere i Fellesadministrasjonen har tenkt samme tanke som meg. På frokostmøtet i går ble det tatt opp avstander studiestedene i mellom (Fredrikstad - Hønefoss) og hvordan dette vil bli løst i forbindelse med møter for saksbehandlere/saksutreder m.fl. dersom fusjon. Personaldirektøren mente at utredningsarbeidet i forkant av høgskoleutredningen hadde gått smertefritt. Da blir mitt spørsmål: Hvor mange i prosjektgruppen er småbarnsforeldre? Hvor mange av disse har to biler i husholdningen eller ble det benyttet offentlig transport? Offentlig transport fra Halden til Hønefoss kan gi utfordringer for flere enn småbarnsforeldre kanskje? Hva med miljøhensynet? Vi fikk i går ikke svar på hvordan man kan løse det rent teknisk mht møtevirksomhet. Kanskje et bedre svar nå? mvh Gro - studieseksjonen, HiØ
Hei!
Dersom det blir fusjon, vil administrativ organisering bli gjenstand for utredning. En tenkelig modell vil være en kombinasjon av robuste fellestjenester og en administrativ støtte på relativt autonome campuser. Ulike former for fellestjenester bør ikke nødvendigvis være lokalisert på samme sted. Men det vil alltid bli behov en sterk studiestedadministrasjon.
Det er ikke aktuelt med oppsigelser og ikke aktuelt å flytte folk mot deres ønske. Vi ser ikke for oss at administrasjonen blir "reisende".
Oslofjordalliansen arbeider allerede med å tilrettelegge for gode tekniske løsninger for både undervisning og møtevirksomhet, dette kommer vi til å fortsette med.
Hilsen fra Kristin, Elin og Petter - Rektorer
Dersom det blir fusjon, vil administrativ organisering bli gjenstand for utredning. En tenkelig modell vil være en kombinasjon av robuste fellestjenester og en administrativ støtte på relativt autonome campuser. Ulike former for fellestjenester bør ikke nødvendigvis være lokalisert på samme sted. Men det vil alltid bli behov en sterk studiestedadministrasjon.
Det er ikke aktuelt med oppsigelser og ikke aktuelt å flytte folk mot deres ønske. Vi ser ikke for oss at administrasjonen blir "reisende".
Oslofjordalliansen arbeider allerede med å tilrettelegge for gode tekniske løsninger for både undervisning og møtevirksomhet, dette kommer vi til å fortsette med.
Hilsen fra Kristin, Elin og Petter - Rektorer
Informasjonsmøter
 September 2010  | ||||||
| M | T | O | T | F | L | S |
| 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | ||
| 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 |
| 13 | 14 | 15 | 16 | 17 | 18 | 19 |
| 20 | 21 | 22 | 23 | 24 | 25 | 26 |
| 27 | 28 | 29 | 30 | |||